Arnie Almahurst – i dybden

Du var kanskje ikke klar over det men sulkysport og golf hører faktisk sammen og flere topphester har golf-relaterte navn. Albatross, en av verdens beste passgjengere, er også betegnelsen på å havne tre slag under par. Tiger Woods As vant det tyske Derby for noen år siden. Og Arnie Almahurst er oppkalt etter en av verdens beste golfspillere. Når golf ble en TV-sport på slutten av 50-tallet var det Arnold Palmer som var den store stjernen og han vant totalt 62 PGA turneringer fra 1955 til 1973 (hvilket gjør han til den femte beste i historien). Palmer var god venn med Delvin Miller og var deleier i flere hester, f.eks. Spitfire Hanover, vinner av Yonkers Trot i 1974.

Som navnet avslører var Arnie Almahurst oppdrettet av Almahurst Farm i Lexington og ble solgt på åringsauksjon. Han var dog ingen attraktiv unghest og trener og deleier Gene Riegle trengte kun å legge inn ett bud på $5,200 for å få tilslaget. Selv om det i etterkant er åpenbart at det var et røverkjøp så forventet ikke Riegle å måtte betale så mye for Speedy Scot sønnen: “han var en stor, kraftig plugg og så ikke så fin ut. Muligens var det kanskje også fordi ingen visste noe om moren hans. Hun hadde aldri blitt selet på i hele sitt liv men jeg hadde helsøstra hennes og hun var ei veldig fin hoppe. Another Love, som hun het, vant 18 strake seire for meg som treåring, hun travet som best på 12-tallet og vant selv på 14,8. Det var grunnen til at jeg var interessert i Arnie.” (Another Love er mormor til Moment of Magic som var så imponerende i Norge i 1988 men det er en annen historie).

Riegle fant raskt ut at kvaliteten i morsstammen var der i fullt monn. Tidlig i toårssesongen, den 17. juli 1972, gjorde han allerede sin sjette start (!) og tok karrierens fjerde seier når han vant på 16,9 (2:03.4). Tiden var bestenotering av en toåring så langt det året og gjorde at Arnie umiddelbart etablerte seg blant de beste i årgangen. I september satte han verdensrekord over to heat for toåringer med en sammenlagttid på 4:07.1. Han vant også International Stallion Stake, Hanover og Matron Stakes og etter 12 seire på 20 starter som toåring ble han valgt til årets toårige hingst. Han ble også gitt neste beste tid i the USTA Experimental Ratings (bak Colonial Charm).

Talentet var det ingen tvil om og måten han vant på var også imponerende. Arnie Almahurst var ingen startrakett, tvert imot, og måtte alltid ta den lange veien rundt feltet. Dette var dog ikke selvvalgt av Riegle. Arnie hadde nemlig et stort problem med startvogna og Riegle måtte alltid holde han noen lengder bak resten når starten gikk. Utenom dette hadde hesten en herlig personlighet. Riegle beskrev han som en “stor, elskverdig klossmajor som beveget seg med elegansen til en vannbøffel. Arnie er medgjørlig og vennlig men av og til virker det som han har fire venstreben.” (Selv om Riegle omtalte Arnie Almahurst som vennlig var det likevel en hest med egne meninger og hvis det først gikk varmgang i heisen til toppetasjen kunne han være en utfordring ifølge andre).

Eksteriørt var han uten tvil far til sin sønn. Speedy Scot og Arnie Almahurst var begge store (ca 166-168 cm) og litt tunge hingster men med et voldsomt driv og skyhøy kapasitet. Speedy Scot var dog jevnere i prestasjonene enn Arnie Almahurst som kunne galoppere når man minst ventet det.

Denne uberegneligheten og ustabiliteten var også et klart problem i Arnies treårssesong. Først vegret han seg for startbilen i Matron Stakes før han så galopperte, og deretter vant han med 5 lengder på Scioto. I George Washington Stake, som skulle være et møte mellom Arnie og Tamerlane, vinner av Yonkers Trot (som Arnie sto over), skuffet han igjen og løpet ble vunnet av den ukjente Walter Be Good. Men etter en imponerende forestilling i Review Futurity og fire strake heatseire ble Hambletonian ansett som et tohesters oppgjør mellom Arnie Almahurst og Knightly Way. (Sistnevnte, trent av John Simpson Jr, skadet seg selv to uker før Hambletonian da han prøvde å forsere en vegg for å komme seg inn i stallen til ei hoppe, og var ikke på topp i storløpet.) Fra et ellers perfekt innerspor måtte Riegle holde Arnie bak en lengde tilbake for å ikke komme for nær startvogna. Han jobbet seg så via tredjespor opp til ledende Flirth men da han skulle begynne å presse lederen spratt han tilsynelatende umotivert over i galopp. I det andre heatet var han også under pari. Men det uberegnelige talentet kom fort tilbake. I en time trial i Lexington den 27. september løp han alene på 12,7 (1:57.2). Noen dager senere, den 1. oktober, kjøpte Castleton Farm en andel på 51 prosent i ham til en pris på $300,000. Som en sønn av deres egen topphingst Speedy Scot så Castleton på Arnie Almahurst som en naturlig etterfølger til sin far. Prisen var relativt sett lav når man tenker på hva som skjedde noen år senere når Lou Guida tok en aktiv rolle syndikering av hingster og prisene hoppet voldsomt (den første hesten Lou Guida syndikerte var passgjengeren BG’s Bunny i 1977 til en totalpris på $2.3 millioner).

Tilbakebetalingen startet umiddelbart når Arnie vant Kentucky Futurity en uke senere. Castleton, som 51 % eier, hadde imidlertid krevd at Joe O’Brien kjørte Speedy Scot-sønnen. I det første heatet oppførte Arnie seg eksemplarisk og etter å ha gått den tunge veien rundt feltet vant han det første heatet foran Flirth på 1.14,6. Men hvor man i første heat så Dr Jekyll så var det Mr Hyde som dukket opp i det andre heatet: etter å ha kommet litt for nær startvogna hoppet Arnie over i galopp. Joe O’Brien tenkte at istedenfor å krangle med hesten burde han bare få la han få springe det av seg og lot Arnie galoppere i vei … og Arnie svarte med å galoppere hele milen til mål! Men Dr Jekyll var tilbake i det tredje heatet når han vant foran Flirth etter en sterk avslutning.

Etter ytterligere to seire gikk han til avl på Castleton Farms stutteri i Florida. Allerede i sin første årgang (1975) produserte han Florida Pro (best kjent som far til Sugarcane Hanover) og årgangen fire år senere (1979) inneholdt Diamond Exchange og Arndon. Førstnevnte vant blant annet World Trotting Derby i 1982 og Nat Ray og American-National året etter mens den eksepsjonelt talentfulle – og totalt uberegnelige – Arndon satte absolutt verdensrekord med 10,9 for Delvin Miller. Året etter fødtes Power Seat som også vant Kentucky Futurity og World Trotting Derby.
Men travverden skulle ikke få veldig lang glede av Arnie. Etter at han ble syk (tarmslyng) på fredag 28. mai 1982 ble han umiddelbart operert på Ohio State University Veterinary Hospital i Columbus, Ohio men livet stod ikke til å redde, og han døde dagen etter.

Selv om Speedy Crown og Super Bowl har større navn og bedre rykte så var Arnie Almahurst var den første hingsten som produserte tre 1:55 (11,5) travere (Florida Pro, Arndon og Diamond Exchange). Han fikk et litt mer variert hoppemateriell basert på at han sto i Florida og Ohio, og var også kjent for å produsere mange vanskelige avkom. Når man tar hensyn til dette er det ingen tvil om at han var en veldig god avlshingst til tross for de mentale egenskapene han nedarvet. Mange døtre som selv ikke slo til på banen produserte også bra og han er morfar til topphester som Smedhammer-trente HP Paque, tyske General November, topphingster som Super Arnie, Express Ride og Tap In med mange flere. Han er også morfar til Merrie Annebelle-vinner Geraldine Broline, i Norge mormor til Jetstile og mormorsmor til Cokstile.

Det er ingen tvil om at Arnie Almahurst i stamtavla generelt er positivt: han har veldig mye å tilføre. Samtidig er det endel som har prøvd å innavle eller avle tett på Arnie og da er det all mulig grunn til å rope varsko. Selv om han har mye bra å bidra med så er det store risiki knyttet til å doble opp på Arnie Almahurst fordi det er også en relativt høy risiko at man dobler opp på de negative aspektene som han nedarver. Av nesten 400 hester innavlet på han er det “bare” 11 millionærer (i norske kroner) – prosentvis er det langt fra imponerende tall for varmblodshester. Lignende trender ser man på de som vil innavle på sønnen Arndon (og til en viss grad hans sønn Pine Chip). Jeg snakker nå om tett avl og kun dette. Det norskfødte føllet etter Readly Express og Missy har f.eks. Arnie Almahurst i en 6×7 krysning i stamtavla men akkurat det er så langt bak at det er totalt uinteressant i det store bildet.
Alt tyder på at Arnie Almahurst (og sønner) gjør det best når de brukes til å komplementere ei hoppe. Å doble krydderet i en matrett gjør den ikke nødvendigvis bedre – i mange tilfeller heller det motsatte – men samtidig trengs noe krydder som kan gi både styrke og unikhet. Selv om han ikke var totalt i mental balanse er det ingen tvil om at Arnie Almahurst var et slikt fantastisk krydder.

Til tross for at Arnie Almahurst døde allerede ved 12 års alder rakk han produsere en rekke topphester og har satt dype spor etter seg i avlen både i USA og her i Europa. Han er far til bl.a. Florida Pro (igjen far til Sugarcane Hanover som vant Breeders’ Crown, Kentucky Futurity, Nat Ray Trot, Oslo Grand Prix, Olympiatravet og March Of Dimes og som ble Elithingst for sin svenske produksjon), Arndon (far til Elithingst Pine Chip som har produsert en mengde topphester), Diamond Exchange (vinner av World Trotting Derby, Nat Ray Trot 1.11,5a//$624,967), Power Seat (vinner av Kentucky Futurity og World Trotting Derby).

Far til Arnie Almahurst er Speedy Scot. Han var Triple Crown-vinner, og vant selv Hambletonian og er far til bl.a. Speedy Crown. Farfar er avlsmatadoren Speedster som hadde en aksjon som de amerikanske trenerne mente var det mest perfekte som fantes. Spencer Scott vant Hambletonian i 1940. Han var en av sin far Scotlands fem Hambletonian-vinnere, inkludert hoppa Rosalind. Hans farfar igjen er Peter The Great som er en av de store stamfedrene til den moderne traveren, og hans linjer har gått videre via linjen tli Scotland ned til Speedy Crown/Valley Victory og via Speedy Scot til Pine Chip, via Volomite med en gren til Star’s Pride, en gren til Victory Song og til og med til Frankrike via Sam Williams. Det var på nippet at Peter The Great på et tidspunkt før sitt gjennombrudd i avlen i USA, ble solgt til England. Man kan bare lure på hvordan travsporten hadde sett ut om dette individet hadde blitt borte fra den store sammenhengen.